Leopardene våre

Her i Bjørneparken har vi to Amur leoparder. Igor og Zino kom til oss våren 2020 og markerer en ny retning for oss i Bjørneparken som vi er utrolig spente over! Selv om de er brødre, er Igor og Zino veldig forskjellige. Zino er veldig sjenert og bruker litt lenger tid på å tilvenne seg sine nye omgivelser. Igor har allerede blitt varm i trøya, og det er ikke uvanlig å se han sole seg på fôringsplattformen!

Hva er en Amur leopard og hvor lever de?

Amur leopard er en underart av arten leopard. Det finnes totalt 9 underarter av leopard, hvor Amur leoparden er den som er mest truet. Den finnes kun på et begrenset område mellom Russlands fjerne øst og Kina. Området de befinner seg på er på rundt 10 000 km2 og er kun 3% av deres historiske leveområde. Dette er et område med temperert løvskog, og kjennetegnes med ekstrem kulde og mye snø om vinteren, mens somrene er varme. Pelsen deres skiftes derfor mellom sommer og vinter, hvor vinterpelsen blir så lang som 7 cm, og sommerpelsen er ca. 2,5 cm.

Hva spiser Amur leoparden?

Amur leoparden er en ren kjøtteter og er en toppkonsument i områder den lever i. De jakter for det meste om natten, hvor de sniker seg på byttedyr, eller legger seg i bakhold og venter til byttet er nærme nok til å angripe. Da spurter de ned byttet sitt med en fart på opptil 60 km/t! Mye av kosten består av hjortedyr som Sika hjort og rådyr, men de jakter også på mindre pattedyr som villsvin, røyskatt, hare og mårhund, for å nevne noen. Spesielt på sommermånedene består store deler av kosten av mindre pattedyr. I motsetning til et annet stort kattedyr som lever i samme område, Amur tigeren, har ikke Amur leoparden noe imot å jakte små byttedyr som ekorn og mus som et mellommåltid, mens den venter på et større byttedyr. Restene av byttedyr blir dratt opp i trær slik at andre rovdyr ikke skal stjele de.

Ulvene våre

Her i Bjørneparken har vi tre ulver. De tre brødrene Ingo, Iglo og Isak kom til oss fra en park i Sverige for to år siden, og har fått hele 28 mål helt for seg selv her i parken! Selv om de er brødre, er Igor og Zino veldig forskjellige. Zino er veldig sjenert og bruker litt lenger tid på å tilvenne seg sine nye omgivelser. Igor har allerede blitt varm i trøya, og det er ikke uvanlig å se han sole seg på fôringsplattformen!

Hva spiser egentlig ulver?

Ulven er utrolig tilpasningsdyktig, og kosten kan variere mye ut ifra hvor i verden den befinner seg. Her i Skandinavia består hele 95% av kosten til ulven av elg. Andre dyr som kan stå på menyen er rådyr, grevling, hare og små gnagere for å nevne noen. I tillegg kan ulven ta tamdyr og beitedyr som sau og rein hvis det er tilgjengelig. Ulven kan jakte alene eller i flokk. Store byttedyr som elg blir oftest jaktet på i flokk, selv om en voksen ulv kan ta ned en elg helt alene også. Når ulvene jakter i flokk er det alfaparet som igangsetter og styrer jakten. Et bytte som elg blir delt mellom alle i flokken, men det er alfaparet som har førsterett på de beste stykkene.

Ulven er et flokkdyr

Som nesten alle de andre artene i hundefamilien, er ulven et flokkdyr. Ulveflokkene består av et avlende par, ofte kalt alfaparet, og deres avkom. Flokken samarbeider ikke bare om jakt, men også om oppfostring av valper. Størrelsen på flokken vil variere med kvaliteten på leveområdet og tilgangen til mat. I gjennomsnitt består en ulveflokk av rundt 8 individer, men den kan bestå av færre eller flere. I Alaska har det blitt observert ulveflokker på over 30 individer! Når ungulvene blir kjønnsmodne, ofte i deres andre leveår, vil de forlate flokken for å lete etter en partner og eget territorium. Disse ungulvene kan da vandre flere titalls mil.

Bli med og se på den spennende ulveforingen!

Følg med på foringsprogrammet, og bli med når ulvene får mat. De er et utrolig flott syn, som vi anbefaler alle å få med seg. De kommer nesten alltid når det er mat å få!

Våre elger

Her i Bjørneparken har vi 4 elgkuer og 1 elgokse som heter Symra (7 år), Gyda (4 år), Vilje (1 år), Elga (2 år) og Elgus (2 år). Symra er sjefen og er mamma til Gyda og Vilje. Disse er født i park, mens tvilling elgene Elga og Elgus er født i naturen. De hadde en litt tøff start i livet, og kom til oss i 2017 når de bare var noen små kalver. Moren var dessverre blitt påkjørt, men Viltnemnda gjorde en kjempejobb og letet etter kalvene i flere dager for å så ta de med til parken. Kalvene blei tatt godt vare på av dyrepasserne her og fikk masse kjærlighet og omsorg. De har blitt to flotte elger og har til og med forskjellige farger på øynene, ett blått og ett brunt hver. Det er det ikke mange elger som har!

Hva er en elg og hvor bor den?

Elgen er en partået klovdyrart i hjortedyrfamilien, og er det største landlevende pattedyret vi har Norge. Den lever for det meste i barskogene over hele den nordlige halvkulen. Pelsen er brun med noen lysere partier på og mellom beina. Den spiser planter og har lange bein til å hjelpe den med å komme til blader som er høyt oppe i trærne på sommeren. Men de lange beina er også gode å ha når vinteren kommer og de må gå gjennom dyp snø. Elgen er i utgangspunktet et solitært dyr, som vil si at den ikke er veldig sosial og dermed ikke går i flokk eller grupper sånn som reinsdyr og hjort. De kan likevel ses sammen når for eksempel en elgku går med kalv, når det er brunsttid og kuer og okser oppsøker hverandre, eller når det er dårlig med mat på vinteren og flere elger samles på de få stedene hvor mattilgangen er god. Brunstperioden er som regel i siste del av september og første del av oktober, og det er da oksene har gevir. Geviret felles hvert år mellom desember og februar, og vokser ut igjen på sommeren.

Hva spiser egentlig elger?

Elgen spiser kvister, skudd, blader, bark, gress, urter og røtter. Den er en drøvtygger som vil si at den har fire mager, og klarer å bryte ned tungt fordøyelige fibre (cellulose) som finnes i de fleste plantevekster. Når elgen har spist mat, legger den seg gjerne til ro på en fin og stille plass, for å så gulpe maten opp igjen og fintygge det en gang til.

Er elgen farlig for mennesker?

Elgen kan absolutt være farlig, og er et stort dyr som man skal ha respekt for! Hvis elgen føler seg truet, kan den angripe og bruke de lange og kraftige frambeina til å sparke. Man skal være spesielt forsiktig i møte med elgku med kalv, siden elgkua vil prøve å beskytte kalven sin fra potensiell fare. Mennesker og trafikk er den største trusselen mot elgene i dag, men bestanden i Norge er i dag ikke truet og har vokst mye de siste tiår.

Elgkyss!

I Bjørneparken får du ikke komme inn til elgene, det blir litt for farlig. Men du får være med og gi dem noen godbiter og et nuss. Dyrepasserne viser deg også mer enn gjerne hvordan man får et elg kyss! Kanskje du er tøff nok til å prøve du også?

Våre gauper

Langt oppe i Bjørneparken finner du våre gauper, Blixten og Flora. De er litt sky og har skarpe klør og kvasse tenner, så dette er villkatter bare dyrepasserne får komme inn til.

Her I Bjørneparken har vi to utrolig flotte gauper. Hanngaupen vår heter Blixten. Han er 14 år gammel, men fortsatt kjapp og spretten. Hvis du kommer til gaupeshowet vårt får du se akkurat hvor rask Blixten er! Vår andre gaupe er en hunngaupe som heter Flora. Flora er litt mer sjenert enn Blixten, men er like glad i å vise seg fram på foringer.

Hvor bor gaupene?

Gaupe, også kalt Eurasisk gaupe, finner man for det meste i skogbeltet i den nordlige delen av Eurasia, med mindre bestander rundt i Europa, sentral Asia og Kina. Gaupen foretrekker skogsområder, gjerne i ulendt terreng.

Hva spiser gauper?

Gaupene er rene kjøttetere og kosten varierer med hvor i verden de befinner seg og hva slags byttedyr som er tilgjengelig. I Norge er rådyret høyest på listen, men den spiser i tillegg mindre pattedyr og fugler. I Sibir og østover er det derimot haren som er det viktigste byttedyret for gaupen, og gjør ut den største delen av kosten. Gaupen er en smygjeger og får tak i maten sin ved å snike seg innpå byttet og bruke eksplosiv fart til å spurte de ned. De kan oppnå en fart på rundt 70 km/t, men har dårlig utholdenhet og gir ofte opp hvis de ikke har fått tak i byttet innen 100 meter.

Truet art

Den norske gaupebestanden er beregnet som sterkt truet i Norsk rødliste. I 2019 ble bestanden beregnet til å være rundt 323 dyr i Norge. Gaupen ble nesten utryddet i Norge på 1930 tallet, men tok seg opp igjen etter en rekke forbud (mot blant annet ulike fangstredskaper), og fredninger. I 1994 ble det innført kvotejakt på gaupen, etter lenger tid med økning i bestanden. I dag er den største trusselen mot gaupen mennesker. Gauper jakter nemlig på mindre hjorte arter som, akkurat som vi gjør. I tillegg hender det at den også tar sau. I 2020 vedtok regjeringen at 54 dyr skulle felles selv om dagens gaupebestand ligger under bestandsmålet. I tillegg er habitatfragmentering (oppdeling av dyrs leveområder) en økende trussel for gaupene her i Norge.

Gaupeshow!

Selv om gaupene ikke er de mest sosiale dyr, så er de flinke til å lage show sammen med dyrepasserne her i parken når det er tif for å få mat. Dette er noe du kan glede deg til å se! Sjekk prgrammet vårt for tidspunkter for foringen.